Om neglsopp

Neglesopp er en kronisk og hyppig forekommende tilstand som sjelden gir alvorlige symptomer. Forekomsten er økt ved høyere alder, hos idrettsfolk, hos personer med tett fottøy, og hos immunsvekkede pasienter.

Det er først og fremst negleplaten som angripes. Sopp bryter ned bestanddeler i neglen. Infeksjonen starter ofte ytterst eller på siden av neglen, og brer seg innover. Dette gir gulaktig misfarging. I starten er negleoverflaten glatt og jevn. Etter hvert blir neglens fremre del fortykket og løsner fra underlaget. Over tid kan hele neglen ødelegges. I noen tilfeller kan infeksjonen starte innerst på neglen, under neglebåndet, og bre seg utover. Ubehandlet over lang tid kommer det gjerne spredning til flere negler. I noen tilfeller er det samtidig soppinfeksjon i huden mellom tærne, rundt neglene eller i fotsålen.

Diagnostikk

Diagnosen stilles oftest på grunn av det typiske utseendet, men den kan forveksles med andre neglelidelser. Negleforandringer utløst av psoriasis, eksem med neglerotbetennelse eller forstyrrelser i negleveksten, kan til forveksling likne soppinfeksjoner. Dersom det overveies å behandle neglesoppen, anbefales i de fleste tilfeller å ta prøve fra undersiden av neglen for å få konstatert ved mikroskopi eller dyrkning at det faktisk foreligger soppinfeksjon.

Dersom du har brukt et soppmiddel, må det gå ca. fire uker før legen/fotterapeuten kan ta negleprøve for dyrkning av sopp.

Behandling

Fotterapeuten klipper og sliper neglen ned. Dette vil fremme sannsynlighet for et vellykket behandlingsløp, og er dessuten kosmetisk forbedrende.

Det finnes et utall av lokal behandlings midler uten resept, og medikamentell behandling ved tablettkur fra lege. Legen avgjør om det er tilrådelig/nyttig med en slik kur.

Det kan oppnås gode resultater ved lokalbehandling og oppfølging av fotterapeut.

Et stikkord vil uansett være tålmodighet, og man må beregne opp til ett år før man kan se det endelige resultatet. 

Om fotsopp

Fotsopp (tinea pedis) er en vanlig soppinfeksjon som mange kan pådra seg. Tilstanden smitter lett på offentlige steder som i kommunale dusjer, garderober og i treningssentre.

Årsaker

En gruppe sopp som kalles dermatofytter, forårsaker fotsopp. Disse organismene trenger inn i (infiserer) det overflatiske laget av huden. Som en reaksjon på denne soppveksten, produserer huden flere celler enn normalt. Etter som disse cellene presses mot overflaten, blir huden tykk og skjellete. Som regel er det slik at jo mer soppen sprer seg, jo mer skaller huden, og det kan danne seg en rød kant i overgangen mellom normal og betent hud. 

Risikofaktorer

Organismene som forårsaker fotsopp, trives i fuktige, tette miljøer. Tykke og tette sko som klemmer tærne sammen og skaper varme og fuktige områder, antas å være en årsak. Fuktige sokker og sko øker risikoen. Varme, fuktige omgivelser som fremmer fotsvette, stimulerer til spredning av sopp. Soppen fester seg til hudbiter eller andre partikler som kan finnes på gulvet, i matter, sengetøy, klær, sko og andre overflater. Person til person kontakt er en annen måte sopp kan smitte på. Selv husdyr kan spre sopp. Selv om overføring kan skje i hjemmet, så er det vanligere at infeksjonen sprer seg på offentlige steder - i garderober, badstuer, svømmehaller, kommunale bad og dusjanlegg.

Behandling

I milde tilfeller er det nok med lokalbehandling med en krem. Lamisil®/Terbinafin® krem som påsmøres 1-2 ganger om dagen i en uke, er en god og effektiv behandling. Ellers finnes det en lang rekke ulike soppmidler både som krem, oppløsning, gel og pudder.

Om diabetisk fotsår

Sårdannelse på foten til pasienter med type 1- eller type 2-diabetes er vanlig. Det hemmer de daglige funksjoner, og det kan for noen føre til amputasjon av foten. Tilhelte sår kommer gjenoppstår ofte. Behandlingen er vanskelig, krever ekspertise og rettes mot infeksjon, nedsatt sirkulasjon i føttene og unormal trykkbelastning som følge av nerveskade og begrenset leddbevegelighet.

Hvordan oppstår et diabetisk fotsår?

Mangeårig og/eller dårlig regulert diabetes vil hos mange føre til skader på nervene i føttene (perifer nevropati). Nerveskaden gjør at følesansen i føttene blir stadig dårligere, og du registrerer ikke smerter og ubehag. Det medfører unormalt trykk på områder av foten. Sammen med nedsatt sirkulasjon, mister huden evnen til å motstå slike belastninger, og det oppstår sår.

Hva er behandlingen av diabetisk fotsår?

Det grunnleggende er god behandling av din diabetes for å forhindre utvikling av diabetisk fotsår. Det innebærer et sunt kosthold, eventuelt at du klarer å holde deg i en viss fysisk aktivitet og at blodsukkeret er under god kontroll.

Dersom det har oppstått et sår, er det helt avgjørende at du får avlastet trykket mot såret og en får kontroll med eventuell infeksjon. Såret må bedres gjennom riktig bandasjering, bruk av lokale salver og fjerning av fortykket hud. Lykkes man med å tilhele såret, må oppmerksomheten rettes mot hvordan en skal unngå at du får et nytt sår. Sårbehandling krever samhandling mellom ulike yrkesgrupper og mellom nivåer i helsetjenesten - jfr. diabetisk fotteam.

Fotterapeuten er ofte den som opptager diabetiske fotsår, og kan lage avlastninger, behandle sår, og vise videre til annet helsepersonell.